Barnehagelærer. Eller førskolelærer, som det står på vitnemålet mitt. Hva er vel egentlig det?

Passe på barn, lære å fargelegge og sortere former? Hvem som helst kan gjøre det! Ordene er ikke mine, men en komiker som lot seg imponere av damer på første rad som hadde utdannelser i byggingeniør feltet. Jeg nikket inni meg litt enig. Jeg blir også lett imponert av lange utdannelser med mye realfag jeg selv ikke orker eller forstår. Men så kom stikket hennes i retning mitt felt: «det kan alle gjøre».

Hvorfor svir det å høre det?

Og fra en komiker?!

Og når jeg kommer på det, det gjør også vondt å høre noen si: «Men dere er jo egentlig ikke lærere.» Som om det finnes en A side og B side av plata med favorittbandet.

Mange mener fortsatt at vi som jobber i barnehage med utdannelse i pedagogikk ikke er ekte lærere, som de på barneskolen, ungdomsskolen og VGS, fordi vi ikke har skoleferier eller pensumkrav. En ekte lærer har jo ferie! Og pensum! Ting å rette!

Det er trist dersom det avgjøres i hvem som får mest ferie (også kalt avspasering) I barnehagen har vi ikke mer rett til avspasering enn andre yrkesgrupper, selv om vi i praksis er like tilgjengelige for foreldre etter klokka 16 som skolelæreren er, og stiller opp til ekstra veiledning og samtaler som plantiden ikke dekker, eller vi får avspasert for. Plantiden er ikke engang nok til det pedagogiske som skal planlegges i barnehagen!

Helt nye tall viser at vi - naturlig nok- ikke står løpet ut. For mange har helsa blitt ødelagt lenge før. Av alle de som jobber i barnehager i KS område er bare 793 årsverk besatt av en person som er 60 år eller eldre. Gjennomsnittlig avgangsalderen er 61,3 år. Kanskje burde man fått likere plantid og avspaseringsordninger som skolen, med senior dager for å holde folk i jobben.

For hvis barnehagen ikke er oppbevaring, men har krav til seg som pedagogisk institusjon og dette ikke er noe jåleri, men harde fakta- skal vi slutte å fungere på linje med skolefritidsordningen som kun er oppbevaring og åpen i alle ferier- men heller sammenlignes med skolen. Er vi en hybrid? Noen må snart bestemme seg.

De som tror at vi ikke er «ekte lærere» finner vi også blant oss selv. De som er heller organisert i Fagforbundet, fordi Utdanningsforbundet er vel ikke for sånne lærere som oss? Nei, de selvutslettende barnehagelærerne som vi er, stiller kanskje i en egen liga.

Og hva gjelder pedagogisk innhold: Pensum, smak på ordet. Pen Sum. Det er ikke lite en pode skal igjennom. Eller stakkars lærer for den saks skyld. Kunne heller omdøpes til fælsum kanskje? Eller falsum - noe som utgir seg for å være normalt eller ekte, men faktisk er falskt, uriktig. Helt på jordet, hvert fall i mengden av det. Tenk pensum i alle fag, hvert eneste år, 13 år sammenhengende.

Barnehagen er i likhet med skolen, en pedagogisk institusjon regulert av lov og rammeverk. Barnehagen er første del av utdanningsløpet, og deler med skolen det samme verdigrunnlaget og samfunnsmandatet. Vi har 7 fagområder med innhold vi plikter å lose barnet gjennom og til enhver tid i tillegg danne hele det lille mennesket. Og der foreldrene kommer til kort, fyller vi på tomrommet. Akkurat som på skolen. Men vi beholder heldigvis noe autonomi for faget og hvordan vi i praksis gjør det for å ta vare på barnets behov for lek.

Mange vil si at her burde skolen heller lære fra oss! Slik at det ble en pen sum for flere barn. En din sum- yum yum! En skole ikke lenger for de klassisk flinke anno 1950, men for alle.

To break it down og besvare noen av egne spørsmål:

Når noen spør hva jeg «underviser» barna våre i, sier jeg: Vi underviser livet selv! Det er ikke skolekrav nei vel, men absolutt et samfunnskrav. Innen barnet er 6 år er alle vaner og mønstre for sosio emosjonell utvikling satt. Hvordan det interagerer med andre og hva det synes om seg selv. Det er helt essensielt for å være mottakelig for noe som helst.

Vi lager grunnmuren huset skal stå på. Jeg er ikke byggingeniør. Men ikke kom å si at det ikke er viktig og noe å være stolt av. Front row seats til alt det fantastiske som skjer i barns utvikling. Alle justeringer som skal skje i det finmotoriske tannhjulet til hvert enkelt individ.

Det svir når noen tror at de kunne klart det selv. Fordi det er ikke det samme å passe eget barn og gange det med 18 sjeler, eller flere som noen avdelinger har. Det blir som å si at du kan jobbe som kokk fordi du klarer å lage middag. Eller enda verre: at du kan jobbe på Hotel Continental fordi du kan slenge noe i mikroen.

Da kan fort mat bli svidd.

Mange blir utbrente i vår jobb - og i skolen. Tempo, press, stress, ansvar i alle relasjonelle ledd kan fort føre til Cato-coctailen: «Sleten- vondt i skulder, kne og tåa.» Verre blir det for de som er igjen og må fylle gulvet for de sykemeldte.

Vikarer hentes inn og gjør en strålende jobb. Noen har skrevet at de er lekne på sin CV. Første pris i skateboard!. Andre er musikere, studerer arkeologi eller har doktorgrad fra et annet land. Noen snakker ikke så mye mer norsk enn barna på småbarnsavdelingen, kanskje har eiendomsmekling som hovedjobb, og tar noen telefoner med salg mens vi blir bedt vennligst om å lukke døra mens de har pause.

Barnehagen har blitt hittegodsavdeling. Ikke mange yrker har så lav terskel for crossover egnethet. Tenk deg å gå til tannlegen å bli behandlet av en lærer! Kanskje føles det verre for oss når en rotfylling går skeis, enn at barn får optimale forhold for læring hver eneste dag. Kanskje er det noe med lærer og omsorgsyrker som fanger opp vår kollektive menneskelige historie? Og gjør at den føles like universell og lavterskel som en unbrakonøkkel? At det lettere får passere å si «Nå fikk vi ikke trekt visdomstanna di i dag, fordi jeg vet ikke hvordan den ser ut, men kanskje i morgen?» Eller hvis Maaemo sier til sine kunder som har gledet seg lenge og vært på venteliste for å få bord: «I dag lager Toro middag! Sånn ble det i dag!» Hvis politibetjenten byttes ut med eksamensvakt én dag i blandt er det vel ikke så nøye, vel…..?

Men selv om utfallet blir mindre pedagogisk innhold, og barnet ditt sier «i dag har vi ikke lært noe for Stian var ikke der.» er ingen tjent med at barnehager og skoler er stengt pga pedagog mangel. Eller voksen-mangel. Eller noen med puls-mangel.

For da måtte du, passe på eget barn selv, lære å fargelegge, aktivisere- og ofte nok være med flere andre barn for å eksponere barnet for sosialisering og livsmestring, ved siden av hjemmekontor.

Kan hende tiden med korona var en god tid for noen, og jeg forstår godt de som kunne gjerne tilbragt mer tid med eget barn, til og med homeschooled. Men dessverre er det bare å skyve på exit datoen. For når barnet skal eksponeres for virkeligheten - sirkuset vi alle er en del av, uansett benkerad -samfunnet vårt.

Nei, er det ikke fint at vi har flere yrker?

Alle får stjerner i margen av meg. Både som foresatt, den som holder gulvet, læreren uansett nivå og barnet selv. Som tåler og blir robust når alt ikke er helt perfekt hver dag. Men vi som har valgt lærer yrket, uansett alder og trinn i barnets utvikling, gjør det fordi vi liker det - har yrkesstolthet -og er spesielt gode på ped. Vi setter alle gode kluter inn på den livslange læringsreisa til barnet ditt, og håper politikerene vil gi oss rammene vi fortjener.

«When you wish upon a star….»

Ønsker alle en riktig god jul og beste ønsker for 2026

Stor og varm klem!

🎄✨⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️